Spoilere kan forekomme, men la oss være helt ærlige, The Grudge er av typen film som virkelig ikke kan "ødelegges" av spoilere.
Den var ødelagt lenge før regissør og kronidiot Takashi Shimizu tenkte på å lage originalen. Når vi først er inne på regissøren, så må vi nevne alle hans storslotte filmer. Hold deg fast, for dette er noe å se opp til!
Ju-on (Originalen til The Grudge), Ju-on 2 (en herlig toer av en allerede dårlig film), men det er nå ting virkelig begynner å gå til helvete. For som alle vet så elsker amerikanerne å lage remakes. Alt skal lages på nytt der folk snakker engelsk. Dette fordi amerikanerne rett og slett ikke kan lese sitt eget skriftspråk.
Tilbake til filmer av Takashi Shimizu, for han laget altså Ju-on, den japanske fullblodsversjonen av The Grudge. Han lagde også en oppfølger, men i tillegg til dette lagde han også den amerikanske versjonen, altså The Grudge. Personlig tenker jeg at her burde han ha stoppet for lenge siden, men Takashi Shimizu tråkker skikkelig i dritten å lager The Grudge 2! Her tenker du nok at all jævelskapen tar slutt, og den tar slutt for Takashi Shimizu, men idiotene i USA tok over stafettpinnen, og en mann ved navn Toby Wilkins lagde The Grudge 3 i fjor. Av erfaring så velger jeg å tro at det kommer til å bli laget en firer, og er vi skikkelig uheldige kommer femmeren også.
Nok om originalen, oppfølgerne og fremtiden.
The Grudge handler kort og ikke spesielt godt om en såkalt forbannelse, og som vi blir forklart i starten av filmen så blir en forbannelse skapt da et drap blir begått av raseri og sinne.
Filmen starter ved at vi får se en mann slenge seg over en balkong og blir drept av fallet. Det er faktisk akkruat her, bare 2 minutter og 20 sekunder ut i filmen, at det råeste foregår. The Grudge har nemlig en nokså brukbar intro, med masse svart hår som skal virke skummelt. For min del er det ikke skummelt, men heller relativt kult.
Problemet til filmen er derimot at dette er høydepunktet for min del. Herfra går det bare rett til helvete, og det blir aldri spesielt skummelt.
Begrunnelse:
Skuespillerne som er med stammer fra den stygge skrekkfilm-familien, en familie vi alle helst ikke vil ha noen form for kommunikasjon med. Det er nok kanskje derfor skuespillerne ser ut som de venter på at noe skal skje, istedet for å virke redde.
Hver gang sjelløse, albinojapanere dukker opp i bildet, ser aldri skuespillerne på noen måte redde ut. Redselen er rett og slett ikkeeksisterende. Det man uheldigvis får se er en gjeng amerikanere som ser ut til å se på en film, og de venter på at noe spennende skal skje.
I det en albinojapaneser immiterer en slange ned en trapp, og lager hese lyder med halsen (som forøvrig aldri er en skummel lyd. En lyd kan umulig virke skummel eller skremmende når hvert eneste menneske på jord kan lage en helt identisk lyd), ligger hovedpersonene (Sarah Michelle Gellar, kjent fra drøssevis av dårlige produksjoner, og Jason Behr som senere ble med i "storproduksjonen" "The Tattooist", en film jeg lover å ta opp ved en senere anledning)
klare på gulvet og venter som to hunder venter på at en tennisball skal bli kastet i deres retning. Det er provoserende, irriterende og helt forferdelig å se på.
Det skal sies, regissør og manusforfatter Takashi Shimizu skal ta noe skyld for at filmen(e) hans blir helt forferdelig dårlig, men med skuespillere som ingen heldigvis har sett igjen, bortsett fra i The Grudge 2 og sikkert i fremdtidige Grudge-produksjoner, så må skylden fordeles uttover hele produksjonen.
Den eneste skuespilleren som skal få kudos idag er:
(HOLD DEG FAST!)
Takako Fuji! Det uheldige kvinnemennesket som spiller en stygg og jævlig albinojapse som ikke skal ta noe kritikk for å gjøre noe feil, ettersom hun ikke har noen replikker, og bare er med i filmen for å få ukontrollerte rykninger og danse samtidsdans (det er i hvert fall det det ser ut som).
Ikke se The Grudge. Aldri se The Grudge. (Havner du i en situasjon der du likevel ser The Grudge, og en stakkars person velger å skrike eller bli redd, gjør følgende: finn en hard gjenstand, plasser gjenstanden med en hard bevegelse, gjentatte ganger, i fjeset til personen som skriker/er redd, for her er det nok dårlig storry og uheldige frampek til at generell skvetting burde være et fremmedord).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar