Iron Man 2

- En film der handlingen slukes av kjendisene.

Kjære godtfolk, dette er en oppfølger, og har du ikke sett eneren så foreslår jeg at du ser den før du ser denne, for uten storrien vil denne filmen være like meningsfull som algebra, og vi vet alle at algebra ikke gir veldig mye mening.

Iron Man 2 er en flott actionfilm, men skal vi sammenlikne med eneren så blir det litt i det kjedeligste laget. Filmen begynner godt med en herlig oppdatering på hvem som egentlig er med i filmen.

Tony Stark, spilt av Robert Downey Jr, viser at han fremdeles er en selvsentrerte drittsekken han var i eneren. Pepper Potts, spilt av Gwyneth Paltrow, viser seg som den bekymrede assistenten/sekretæren hun også var tidligere, så alt i alt har de store rollene fra eneren holdt seg godt, men det samme kan ei sies om skurken, Ivan Vanko, spilt av den legendariske Mickey Rourke, som dessverre ikke klarer å gjøre en så stor rolle som folk kanskje forventet av ham i denne filmen. I tillegg blir vi introdusert til Natalie Rushman, spilt av Scarlett Johansson, som blir brukt på samme måte som Angelina Jolie blir brukt i filmen ”Wanted”, og Megan Fox i transformersfilmene. Hun er der for å se heit ut og den oppgaven løser hun uten problemer. Men den stjernespekkede filmen stopper ikke her, for filmen kan skilte med navn som Don Cheadle, Sam Rockwell og ikke minst Samuel L. Jackson, og en skulle tro at med et slikt drømmelag av skuespillere så skulle alt fungere, men det gjør dessverre ikke det.

Vi kommer inn i historien på et tidspunkt der Tony Stark, som Iron Man, har hindret krig og kriminalitet over hele verden og seiler rundt i et hav av selvtillit, som om han ikke hadde nok fra før. Vi blir også raskt introdusert til Ivan Vanko, den hevnlystne russeren med et ønske om å svekke Iron Mans stjernestatus verden over, og lykkes raskt med akkurat det. I tillegg blir vi introdusert til Natalie Rushman (Scarlett Johansson) som blir brukt på samme måte som Angelina Jolie blir brukt i filmen ”Wanted”, og Megan Fox i transformersfilmene. Hun er der for å se heit ut og den oppgaven løser hun uten problemer.

Det er kanskje akkurat her mitt problem starter med filmen, fordi jeg blir rett og slett ikke helt overbevist av de forskjellige rollene. De klarer ikke selge handlingen, og jeg blir sittende og nyte de få sekundene Robert Downey Jr. får vise sine overnaturlige skuespillerevner, og ja, de er akkurat like overnaturlige som før. Downey Jr. gjør rett og slett en så sterk rolle at filmen blir verdt å se. I absolutt alle scener han er med i klarer han å stjele oppmerksomheten min, uansett om han er i handlingens sentrum eller bare står i bakgrunnen som en arrogant fjellvegg.

Filmen er forferdelig vanskelig å kritisere, samtidig som den er vanskelig å elske. Robert Downey Jr. gjør rollen som Tony Stark så godt at det er grunn nok til å forgude filmen, men samtidig er det andre som klarer å trekke den ned igjen, for eksempel Mickey Rourke i rollen som Ivan Vanko. Rourke sliter litt med den russiske aksenten, og allerede der mister han meg. Det skal sies at hans arrogante rolle har sin sjarm i noen få scener, men i akkurat disse scenene er også mesterskuespilleren Sam Rockwell, som har havnet i en rolle han virkelig ikke passer i. Sammen blir de dynamitt, men dessverre for filmen, blir dynamitten brukt i av en selvmordsbomber.

Som en konklusjon kan jeg bare si følgende:
Scarlett Johansen er heit som få, og Robert Downey Jr. setter stort sett alle skuespillere på plass med en av få ekstremt gode portretter av en arrogant, selvsentrert superhelt.
På en bakside så gjør resten av ”crewet” det vanskelig å like filmen, men jeg lar likevel kritikerterningen vise 4 øyne.