søndag 28. august 2011

Captain America: The First Avenger

Yes, da var vi tilbake igjen. Hvorfor? Fordi jeg nå har sett mange nok filmer jeg blir provosert og irritert av, og det må dessverre ut. Først: Captain America.
Captain America burde vært en ekstremt patriotisk og amerikansk film, noe den forsåvidt også er. Den starter fabelaktig med Chris Evans som en liten og spinkel Steve Rogers, og manusforfatter Christopher Markus og Stephen McFeely får vise hva de er gode for. Dessverre for deres del virker det litt som om arbeidet sluttet da Steve Rogers ble tuklet med på diverse måter, og ble til en fryktelig kjekk og alt for godt trent mann, Captain America. Etter en rask og festlig mobbing av USAs fokus på å bruke kjekke unge menn til å tjene penger til krigføring, går det strake vegen til actionhelvete.

Filmen er regissert av Joe Johnson, mannen som kanskje er best kjent for å ha regissert Jurassic Park 2 og for å ha vunnet Oscar for beste effekter i den legendariske Raiders of the Lost Arc (den første Indiana Jones-filmen). Han gjør forsåvidt en helt streit jobb. Filmen er ikke dårlig, men den har en del flauser og mangler en del forklaringer. Ting gjentar seg litt for mye, og jeg kjedet meg allerede etter kapteinens første møte med nazistene. Hvorfor, spør du selvsagt.

Angrepene Captain America ledet mot den flotte superskurken Johann Schmidt aka Red Skull, var alt for like, og det var ingen motstand å få. Effektene var strålende, men det holder rett og slett ikke. Transformers-filmene er et glanseksempel på hva jeg prøver å forklare.
I tillegg var det mange småfeil og ulogiske handlinger som provoserte. Etter første møte mellom Red Skull og Captain America, satte kapteinen fri en drøss av amerikanske krigsfanger, og tok i bruk noen overmenneskelige våpen som nazistene brukte. Disse våpnene ble av en eller annen grunn glemt i neste angrep, der USA gikk inn med helt vanlige skytevåpen mot de vanvittige geværene tyskerne brukte. Hvorfor?!

I tillegg virket nazistene fryktelig ubrukelige i selve krigføringen. De virket ekstremt overrasket hver gang kapteinen kom stormende med sine 6(!) kompanjonger og hæren som kom hakk i hel. Joda, man kan tenkes at de virkelig var overrasket og ikke klare for et angrep, men etter hvert jævla sammenstøt var det en scene der Red Skull sutret over sine ubrukelige undersåtter som ikke klarte å forsvare seg selv, og at de måtte gjøre det bedre "neste gang". Mye gjøn, mye forvirring, mye klodrian-arbeid.

Likevel, Chris Evans gjør en finfin rolle som Captain America, og Hayley Atwell gjør en helt ok rolle som hans bærbare ligg, hvis det er lov å si. Hugo Weaving gjør også en fabelaktig rolle som Johann Smidt/Red Skull, men han får for lite tid til å være overmenneskelig. Det holder ikke at han bare skal se ut som en karakter tatt ut av The Green Lantern.

Alt i alt burde jeg nok la det meste gå, og bare prøve å la meg underholde, men for å være helt ærlig forventet jeg mye mer av en såpass gigantisk Hollywood-produksjon. I det minste litt mer vaskeekte patriotisme, og (merkelig nok) mer "comic releaf". Gi mer plass til manus mellom alle de voldsomme effektene.

Takk for meg, ha en trivelig dag.
 
Bloggen Filmhåvis er en del av Kim von Klev-bloggnettverket