10 dager med 10 dårlige filmer, dag 2: Behind Enemy Lines 2 - Axis of Evil

Behind Enemy Lines er en fabelaktig film, og har en fisefin slutt der de ikke lar ting stå åpent. Behind Enemy Lines 2 har derfor absolutt ingenting å gjøre med utgangspunktet, bortsett fra en skremmende lik tittel.

Behind Enemy Lines 2 - Axis of Evil er en drittfilm av usaklige dimensjoner, det er det ingen tvil om. Hvorfor er den så forferdelig dårlig? En herlig kombinasjon av regi, manus, skuespillere og story.

Vi begynner med storryen.

En satelitt som brukes av det amerikanske millitæret tar tilfeldigvis bilder over Nord-Korea og fanger opp bilder av det som kan minne om en atom-rakett. Dette skaper selvsagt liv og røre, og vi får se Presidenten ta beslutninger med drøssevis av eksperter og offiserer i Det Hvite Hus.

Samtidig blir vi introdusert til en gruppe NavySeals, en spesialstyrke som skal snike seg inn i Nord-Korea og sprenge opp en atomrakett. Allerede her begynner ting å surre for meg, ettersom sprenging av en atomrakett har såpass mange kjipe effekter at det ikke burde være noe en president sier ja til.

Spesielt ikke når han takker nei til et annet forslag der det blir anslått at rundt 500'000 Koreanere vil dø. En atombombe vil vel enkelt slå 500'000, i tillegg til å drive gjøn med flere fremtidige generasjoner.

For å gå over til regi og manus så er det ingen tvil om at vi like godt kan legge 70% av skylda på regissør James Dodson, som forøvrig ikke har produsert noe som helst siden Behind Enemy Lines 2, men for spesielt interesserte kan jeg si at James Dodson står bak "storproduksjoner" som "Quest of the Delta Knights" og "Catch That Kid", filmer som ikke fikk noen form for oppmerksomhet.

James Dodson gjør så mye feil at en nybegynner med et håndholdt kamera ville begynt å gråte. For å illustrere at biler kjører fort spiller Dodson av klippet i høyere hastighet enn normalt. Ikke bare mislykker han i å filme biler som faktisk kjører fort, når han prøver å jukse seg til høy hastighet er det helt latterlig enkelt å se.

I tillegg er manuset, som forøvrig er skrevet av samme elendige regissør: James Dodson, er så forferdelig grusomt at selv Transformers-tilhengere vil hyle av smerte, og det er ingen overdrivelse.

Heldigvis for James Dodson blir hans elendige manus og grusomme regi delvis overdøvet av forferdelig, forferdelig dårlige skuespillere. Hovedrolleinnehaver Nicholas Gonzalez, kjent fra Melrose Place hvor han fremdeles holder karrieren gående, er en kjekk jævel, men ikke noe mer enn det. Han får i tillegg hjelp fra Matt Bushell, kjent fra så og si alle serier produsert i USA, i tillegg til en nanorolle i Twilight.

Sammen er de et slags ubrukelig fyrverkeri som ingen egentlig skjønner vitsen med.

Som en kjapp konklusjon kan jeg enkelt forklare at denne filmen er et bevis på at absolutt alt som kan gjøres galt, ofte gjøres på akkurat den måten.

I motsetning til The Grudge så anbefaler jeg folk å se denne filmen, bare så man får se et ordentlig fullkomment rasshøl av en film.