10 dager med 10 dårlige filmer, dag 3: Charlies Angels: Full Throttle

Charlies Angels: Full Throttle er en ekte oppfølger. Det vil si at den ikke gjør som Behind Enemy Lines 2. Den stjeler ikke tittelen til en brukbar film, tar tittelen med til en mørk kjeller der de voldtar og torturerer den.

Neida, Charlies Angels: Full Throttle er en film som faktisk følger opp der den forrige sluttet. Likheten mellom Behind Enemy Lines 2 og Charlies Angels: Full Throttle er nok at at ingen av filmene burde blitt laget. I Charlies Angels' tilfelle burde ikke originalen heller blitt laget, men den slipper unna i denne omgang fordi filmen har Bill Murray og Sam Rockwell med i hovedrollene, og de redder faktisk filmen. Charlies Angeles: Full Throttle kan skilte med "fabelaktige skuespillere" som: Bernie Mac, Justin Theroux, Demi Moore og ikke minst Shia LaBeouf.

Nok om originaler og annet skitpreik.

Charlies Angels: Full Throttle er et bevis på hvordan regissører desperat prøver å skjule dårlige filmer med heite kvinnfolk.

I denne omgang er regissøren McG. Jada, du leste riktig. Regissøren kaller seg selv McG (Uttales: MækkGi). McG regisserte forøvrig også originalen, men den er vi ferdig med i denne omgang. Han har også regissert storfilmen Terminator Salvation, og jobber med flere nye prosjekter, så en skulle tro det er håp for McG, men ettersom kan kaller seg noe så vanvittig douchy, er det umulig å ta mannen seriøst.

Som regissør har han gjort mange feil. Forferdelig mange feil. En av de aller største var nok å la Ivan Goff, Ben Roberts, John August, Cormac Wibbnerley og Marianne Wibberley stå for manus og story. Det er noe av det aller aller verste jeg har hørt/lest (evt. opplevd). Jeg bruker samme setning som jeg brukte i forrige slakt, men denne gangen med en forferdelig tjukk understrekning: til og med Transformers-fans vil hyle av smerte av dette manuset. Ingen eksempler skal kommes med, ingen sitater skal kommes med. Dette må du oppleve for å forstå.

Tilbake til regien. Til dere som ikke vet hva Charlies Angeles går ut på, så er det tre spionjenter som jobber for en mann ved navn Charlie. Disse tre jentene er heite som få, og skal være forferdelig dyktige spioner, dvs de skal være kloke og kunne sloss. Jeg velger å fokusere på slossingen, ettersom klokskapen går på manus og jeg vil helst ikke tenke mer på manuset.

Sloss-scenene i filmen fortjener en egen sjanger, evnetult egen kategori. Det er greit at spioner skal være overnaturlig dyktige og holde en slags Übermensch-standard, men dette blir bare for dumt. Det er ikke det at de er så forferdelig overlegne, men det ser så forbanna jævlig ut. Det ser ut som om de prøver å lage en Hollywood-versjon av slossingen fra "Crouching Tiger, Hidden Dragon"(- en nydelig og sjuk kinesisk film), men det funker ikke i det hele tatt. Om det er latterlig dårlig animert, eller om det bare er helt jævelig regi, det vet jeg ikke, men fyttihelvete for en regissør som faktisk har gått fra filmsettet og tenkt: "Det der så bra ut".
DET SER HELT JÆVELIG UT! DRITTREGISSØR!

Over til skuespillerne. De forferdelige skuespillerne. Samtidig som at et av tidenes jævligste manus bidrar til å gjøre skuespillernes prestasjoner enda verre, så bidrar skuespillerne til at manuset virker som pur avføring. For å begynne med den jævligste av de jævlige: Cameron Diaz. Joda, hun skal virke blond, dum og alle de greiene der, men det får da være grenser. Sammen med Lucy Liu og Drew Barrymore danner de teamet av "engler" engler som skal sparke baller og se heite ut. Sammen beviser de også at filmer som Charlies Angels: Full Throttle er en av flere grunner til at manisk depresjon eksisterer.

I tillegg så kommer Bernie Mac og Shia LaBeouf inn i filmen som to av de mest unødvendige karakterene i filmen. Bernie Mac er ikke en morsom neger og Shia LaBeouf er ikke em søt/kjekk/digg ung mann. Og når man trodde det ikke kunne bli verre, så kommer Justin Theroux og Demi Moore dansende inn som skurkene. Justin Theroux, med en av de verste irske aksentene jeg har hørt noen sinne, og Demi Moore med en så fæl skurkefigur atte hjælp! Det er så mye faenskap at å beskrive det blir til slutt umulig.

Heldigvis, på en av de minste positive sidene jeg vet om, så sniker Crispin Glover seg inn som en gal stalker. Han sliter også med Trichophilia (Trichophilia: Personer som tenner på hår. Enten hår generelt, eller spesielle farger, frisyrer osv.) noe som gjør at man kan være så heldig å vurdere å trekke på smilebåndet.

Alt tatt i betraktning er dette en av de aller aller jævligste filmene gjennom tidene, og hvis jeg husker rett så går den inn under sjangeren "Action-komedie", en sjanger som får en ny mening etter å ha sett Charlies Angels: Full Throttle.

Se filmen, men vær advart, du kan ende opp med å se ut som dama i The Grudge eller Jan Teigen.