tirsdag 23. mars 2010

Un Prophete

Un Prophete, eller "A Prophet" som den blir kalt på det internasjonale språket, er faktisk en av mine aller første franske filmer. Som en av flere funfacter om filmen kan jeg informere om at den ble oscarnominert for "Best foreign langauge". Vant gjorde den ikke, men det er alltid kult med nominasjoner.

Tilbake til filmen.
Den er regissert av Jacques Audiard, en ukjent men høyt verdsatt regissør i Frankrike og omegn. Jeg må gi ham ekstreme mengder kudos for hvordan han har klart å filmatisere storryen her, for den er rett og slett helt fantastisk. Med hjelp av en av de aller flotteste hovedrollene jeg har sett, gjør Jacques Aduiard en relativt lang film (2timer, 30 minutter) om til et mesterverk, der jeg aldri tenker på å kjede meg. Selv om det er lite som skjer på lerretet kan jeg bare sitte å kose meg med de ekstremt flotte bildene og troverdige situasjonene.

For å gå litt dypere inn i hva filmen handler om, og hva den har blitt kalt, så kommer en kjapp intro.
Filmen handler om en ung mann av arabisk opprinnelse som soner en seks år lang dom for vold mot politi. Handlingen tar utgangspunkt i hva som skjer i fengselet, og hvordan den unge araberen opplever maktfordelingen på innsiden.
Filmen er aldeles nydelig filmatisert, både med tanke på kamera, lyssetting og vinkler, og for å gå inn på historien, så er den såpass hard, men samtidig ekstremt troverdig. Derfor vil jeg gå så langt som å si at denne filmen setter en av mine andre favorittfilmer på plass så det holder. Shawshank Redemption har rett og slett ikke mulighet til å holde følge med Un Prophete.

Skuespillerne på også omtales. Hovedrollen spilles av Tahar Rahim, og han gjør rollen som uforberedt amatør i fengselsmiljøet helt strålende. Utviklingen i rollen hans er ekstremt spennende å følge med på, og hvordan han klarer å gjøre alt så troverdig er rett og slett, for meg, verdig en Oscarnominasjon.

Alt i alt en helt sinnsvakt flott film. Filmen utløste en eksplosjon i mitt hodet i hvert fall, noe jeg sjeldent har opplevd etter jeg så Fight Club (min absolutte favorittfilm) for første gang. Fransk film har gitt meg en solid wake-up-call, og jeg har store planer om å svare.

God film.
 
Bloggen Filmhåvis er en del av Kim von Klev-bloggnettverket