torsdag 11. februar 2010

World's Greatest Dad

World's Greatest Dad er en aldeles nydelig film. Jeg skal være helt ærlig, og si jeg var forferdelig kritisk til tittelen og trailere, men fyttidæven så feil jeg tok.

Filmen handler kort om en enslig far (Robin Williams), som forøvrig gjør vanvittig mye flott i denne filmen, og hans sønn (Daryl Sabara).
Det hele begynner med rundt en halvtimes presentasjon av rollene og deres personlighet, noe som fungerer helt utmerket i dette tilfellet.

En far som sliter med helt hverdaglige problemer, lager et flott bilde av noe som kunne hvert realitet. Jeg har absolutt ingen problemer med å tro på hendelsene i filmen
noe som gjør alt så ekstremt flott. Storrien er rett og slett nydelig. Det er trist og ekstremt komisk, og når regissøren Bobcat Goldthwait, som forøvrig ikke har gjort noen andre filmer enn denne, samler en gjeng med sære karakterer i en film som dette, ja, det blir det dynamitt.

Når vi kommer til skuespillerprestasjoner er det rett og slett ikke noe negativt å komme med. Skuespillerne fyller rollene sine akkurat som de skal, men skal jeg trekke frem noe, eller noen, så er det rett og slett de to hovedrollene, nemlig far og sønn. Robin Williams og Daryl Sabara.
Daryl Sabara fyller rollen som pornofiksert tenåring ekstremt bra, og hvordan han prater akkurat som han skal, oppfører seg akkurat som han skal. Det er rett og slett nydelig, og farlig troverdig.
Når vi kommer til Robin Williams så er det ikke veldig mye å si, bortsett fra at han rett og slett fyller rollen som flott far, anonym lærer og ukjent forfatter sjukt bra.

Som en kjapp konklusjon skal jeg si tre ting:
- Storrien er noe av det nydeligste jeg har sett på lenge.
- Skuespillerne er forbannet dyktige.
- Sammen er de dynamitt.

God film.

2 kommentarer:

  1. Regner på jeg må se denne filmen innen du kommer til meg neste gang så vi har noe mer å snakke om :D

    SvarSlett
  2. Jeg merket bare at jeg må påpeke at dette er noe av det jævligste jeg har sett av film.

    Robin Williams er sjelløs og fremstår psykotisk som enhver film han spiller i, plottet er latterlig rævlig gjennomført, og hele universet fremstår helt ufattelig naivt.

    Gostluv you Håvard, men denne stinker rass.

    SvarSlett

 
Bloggen Filmhåvis er en del av Kim von Klev-bloggnettverket