søndag 31. januar 2010

Tomme Tønner


Hvor skal jeg begynne? Absolutt alt er galt med denne filmen!
Selvsagt overdriver jeg. Kameraene som blir brukt under innspilling fungerer. Bilene som blir brukt i filmen fungerer. Skuespillerne derimot, gjør alt feil. Ikke én eneste forbanna skuespiller klarer å levere en replikk uten at det høres grusomt falskt ut.

Det skal sies, noen replikker kan selvsagt ikke leveres på noen god måte når manuset er såpass grusomt som det faktisk er. Store deler av filmens dialoger går ut på å diskutere latterlige problemer, klisjefylte og forsøk på erotiske samtaler og ikke minst skriking/roping/hyling. Dette er bare hvordan dialogene er bygd opp.

Skal man gå inn på hvordan replikkene blir gjennomført, må vi se nærmere på skuespillernes prestasjoner. Hovedrollen, spilt av Leon Bashir (som forøvrig er en av idiotene bak hele filmen. Han står for regissering og manuskript. Den andre idioten heter Sebastian Dalén) er rett og slett helt grusom. Replikkene blir stort sett sagt med imponerende lite innlevelse. Jeg velger å gå så langt som å si at Leon Bashir ikke har noe som helst i filmbransjen å gjøre. Manuskriptet er grusomt, skuespillerprestasjonene er latterlige. Regien er ikke imponerende den heller, men den er ikke på samme drittnivå som de førstnevnte.

Jeg velger å ikke skrive spesifikt om andre skuespillere, rett og slett fordi alle sliter med akkurat de samme problemene. Ingenting er troverdig, ingenting er morsomt, og 70% av filmens replikker blir sagt uten noen form for innlevelse.

Som en avsluttende kommentar vil jeg sammenlikne filmen med tidenes jævligste norske film, nemlig Switch.
1. Ingen av filmene får deg noen gang til å le (Det er en faretruende stor risiko for å begynne å gråte ettersom filmene er gyselige).
2. Ingen av filmene burde noen gang blitt vurdert som et filmprosjekt.

1 kommentar:

  1. Takk for en fin date though, selv om filmen sugde surt knarkerskrotum.

    SvarSlett

 
Bloggen Filmhåvis er en del av Kim von Klev-bloggnettverket