50/50

50/50 er helt desidert årets beste komedie, eller dramakomedie om du vil, noe som nok kanskje er en bedre betegnelse på sjangeren denne filmen nærmest lager. Det er en viss fare for at filmpreiket denne gangen kan bli nogle personlig, men nå er den kritikken allerede tatt.

50/50 er en vidunderlig film om Adam, spilt av Joseph Gordon-Levitt, som en dag velger å gå til legen på grunn av ryggproblemer. Det viser seg at smertene i ryggen stammer fra en sjelden fetter i Kreft-familien. "Entouraget" til Adam består av hans bestevenn Kyle, spilt av Seth Rogen som forøvrig også er produsent i produksjonen, og Adams kjæreste Rachel, spilt av Bryce Dallas Howard. Utenom dem kommer foreldre, Diane og Richard, henholdsvis spilt av Anjelica Huston og Serge Houde. Senere i filmen møter vi også Adams psykolog Katherine, spilt av Anna Kendrick.

Filmen handler i korte trekk om Adams reaksjoner rundt sykdommen, og hvordan venner og familie reagerer på de godt over middels dårlige nyhetene. Har du ikke hørt noe om filmen fra før virker den nå som noe av det mørkeste og verste man kan se på, men i virkeligheten er det faktisk mye lysere enn som så. Misforstå meg rett, dette er fæle greier. Kreft er ikke noe man helt tør å tulle for mye med, av god grunn. Likevel fungerer de små fine øyeblikkene så utrolig bra, at når jeg gikk ut av kinoen satt jeg igjen med et godt smil rundt munnen. Her skal spesielt Joseph Gordon-Levitt og Seth Rogen, samt manusforfatter Will Reiser som debuterer på det store lerretet som manusforfatter, få massiv ros. Seth Rogen har aldri fungert bedre som comic releaf, og Joseph Gordon-Levitt storspiller som nedbrutt kreftpasient.

Regissør Jonathan Levine må også nevnes. Han har på ingen måte laget et mesterverk med cinematografien, men han har gjort det enkelt og fint, noe som passer perfekt til denne type film, der manus og skuespillere skamløst får briljere. Levine har forøvrig laget en annen film jeg satt stor pris på i 2008, nemlig The Wackness. Ellers har han laget et knippe andre filmer man ikke trenger bry seg om, men det skal sies at han for øyeblikket jobber med noe som skal vises i 2012, "Warm Bodies".

Jeg har selv hatt rollen til Seth Rogen i denne filmen, og det er få ting som er verre enn å se en nær venn visne bort i cellegiften. Likevel ble dette utvilsomt en av de beste opplevelsene jeg har hatt på kino så langt i år, og jeg er sikker på at andre som uheldigvis har havnet i en situasjon med kreft på nært hold vil sette stor pris på denne filmen. Det finnes ikke slapstick. Dette er et godt stykke filmarbeid som respekterer alle parter i en såpass tragisk og helt forbanna jævlig situasjon.

Holdt på å skrive "nyt livet", men skal holde meg for god for sånt drittpreik.
Se filmen.
Takk for idag, ha en trivelig dag.

EDIT:
Forøvrig er hele storrien basert på manusforfatter Will Reisers egne opplevelser da han fikk kreft i ung alder. Han er 100% kurert.