Clash of the Titans

Clash of the Titans
- Et 3D-mareritt av de sjeldne.

Se for deg at kongen i landet ditt begynner å spre propaganda om at det er menneskene som er de ekte Gudene, og stiller spørsmålstegn ved hva Gudene egentlig har gjort for deres land.
Så kan du se for deg at disse Gudene blir fly forbanna på menneskene, og vil ta hevn. De sender underverdenens hersker, nemlig Hades, til å rydde opp og få menneskene til å tilbe Gudene igjen.

Det er nemlig det som skjer i filmen Clash of the Titans.

Filmen begynner bra. Man får en grei introduksjon av skuespillerne, og det er enkelt å se hvem som er ond, og hvem som er god. Det vil si, tilnærmet god, for Gudene er jo hevnlystne oppmerksomhetshorer.

Men over til hovedpersonene. Persevs, halvguden og menneskesønnen til Zevs, blir spilt av Sam Worthington, mannen som ble kjent gjennom kassasuksessen Avatar. Også i Clash of the Titans spiller han en heltefigur, men som ikke fungerer på langt nær så godt som Avatar, ettersom han virker som en iskald fisker, uten noen form for tanker eller følelser. Zevs, spilt av Liam Neeson, og minner mer om en frontfigur fra et glamband enn en sjefsgud, men det er altså det han egentlig er. sjefsguden Zevs leder en gjeng av glambaserte fjortisguder som virkelig ikke funker. I tillegg så har Zevs en bror ved navn Hades, spilt av Ralph Fiennes. Hades ligner en gammel rocker med leddgikt og ryggproblemer, men likevel er det nok han som gjør den sterkeste rollen i filmen. Han er til tider veldig troverdig, og kan i et heldig sekund virke ganske så skremmende.

Raskt om handlingen:

Zevs får problemer når menneskene velger å prøve å angripe Gudene. Dette resulterer i en ond mesterplan der Zevs gjør dronningen gravid. Kongen finner selvsagt ut av dette og velger da å henrette sin egen kone, og kaster henne på sjø i en trekiste, av en eller annen merkverdig grunn. I denne kista føder dronninga en sønn, og Persevs er født. Dronninga dør, men Persevs overlever og blir funnet av en veldig grei fisker, og tar han inn som sin egen "adopterte" sønn. Menneskene velger fremdeles å fortsette kampen mot Gudene, og gjør Zevs og de andre såpass forbanna at de lar Hades gyve løs på dem med all jævelskap underverdenen har å by på.

Det er grunnlaget for handlingen i filmen, og det burde være nok, men regissør Lous Leterrier ødelegger det med et spesialeffekthelvete uten like. Absolutt alle effekter som er brukt for å gjøre filmen hakket råere og villere, har gjort hele filmen 20-30 ganger verre, om ikke mer.

Legger vi sammen alle faktorene, som er: skuespillprestasjoner, effekter og regi/manus, så får nok Clash of the Titans ikke mer enn terningkastet 2. Ikke se denne filmen hvis du forventer mer enn halvhjertet og forferdelig enkel underholdning, og for din egen skyld, ikke se den i 3D.

Shutter Island

Hva i alle dager skal man si om Shutter Island? Personlig har jeg ingenting til overs for skrekkfilmer. For meg blir det bare komisk, ettersom det ikke eksisterer en eneste god skrekkfilm, men Shutter Island er ingen skrekkfilm, noe jeg trodde det skulle være. Shutter Island er en psykisk detektiv-film som får deg til å skvette til en gang iblant, og holder på oppmerksomheten din uten store problemer, men noen svakheter er det definitivt.

For å gå litt mer inn på saker og ting som jeg bryr meg om.
Filmen er regissert av den legendariske Martin Scorsese, som har regissert The Departed, The Aviator, Gangs of New York, for å nevne noen flotte filmer, men akkurat i denne filmen vet jeg ikke om han har klart seg like bra som i de tidligere nevnte klassikerne. Storryen i filmen er fabelaktig, den skal ikke ta noe av skylda. Og skuespillet til Leonardo DiCaprio er som alltid i en klasse for seg, men selve filmatiseringen gjør at jeg bare ikke kommer helt inn i universet Martin Scorsese prøver å skape her. Ekstremt synlig greenscreen-bruk og delvis litt for mørke scener gjør det hele litt falskt og ikke helt fullført.

Over til skuespillet. Leonardo DiCaprio står oppført som eneste hovedrolleinnehaver, og det er helt greit. Han er i en klasse for seg selv i denne filmen, og gjør som stort sett alltid en strålende rolle. Rollen hans er troverdig, replikkene hans er troverdige (men der skal også selvsagt manusavdelingen få store deler av skryten). Rollen hans som Teddy Daniels (detektivens navn) er rett og slett det som holder filmen oppe, og ettersom karakteren utvikler seg såpass mye, og det er så ekstremt godt spilt, må det gis ut massevis av kudos.

Men for å sette fingeren på ting jeg mislikte, for jeg mislikte nok til at filmen ikke ville fått noe bedre enn et megasvakt terningkast 4 (eventuelt den sterkeste 3'eren noen har sett). Den overdrevne og stygge feilbruken av greenscreen ødelegger mye for min del. Når produksjonen og budsjettet er på dette nivået, forventer jeg ikke å kunne peke ut flere scener der man enkelt kan se at det bare er en grønn vegg skuespillerne står foran.

En annen ting er skuespillet. Som tidligere skriblet så er Leonardo DiCaprio helt fabelaktig, men resten av gjengen er langt ifra så nydelige. Det blir mye overspilling, teite replikker og litt i overkant mye forvirring. Jeg forguder forvirrende filmer, men her klarer de å ødelegge det også.

For å konkludere litt, så kan jeg anbefale å se filmen, men ikke forvent en åpenbaring med det første.
Nesten god film.